Mens kommunikasjonstårn sender ut elektromagnetisk stråling, er nivåene vanligvis langt under internasjonale sikkerhetsstandarder, og deres innvirkning på menneskers helse er ubetydelig. Strålingen fra kommunikasjonstårnene kommer først og fremst fra radiobølger som sendes ut av deres antenner, som er ikke-ioniserende stråling, fundamentalt forskjellig fra ioniserende stråling som røntgenstråler eller kjernefysisk stråling. I følge forskning fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den internasjonale kommisjonen for ikke-ioniserende strålingsbeskyttelse (ICNIRP), så lenge strålingsintensiteten kontrolleres innenfor sikre grenser, vil ikke strålingen fra kommunikasjonstårn skade menneskekroppen.
Strålingsintensiteten til kommunikasjonstårn avtar raskt med avstanden. Generelt er strålingsnivåene svært lave utover 10 meter fra et kommunikasjonstårn, langt under sikkerhetsstandardene. Videre må konstruksjonen av kommunikasjonstårn være i samsvar med relevante nasjonale standarder, slik som Kinas "Limits for Electromagnetic Environment Control" (GB 8702-2014), for å sikre at strålingsnivåene er innenfor sikre grenser.
Når det gjelder folkehelse, har flere langsiktige-studier ikke vist noen klar årsakssammenheng mellom stråling fra kommunikasjonstårnet og kreft eller andre sykdommer. Men for sensitive områder som skoler eller sykehus, er plasseringen av kommunikasjonstårn valgt mer forsiktig, og ytterligere beskyttelsestiltak blir vanligvis implementert.
